The Minister for Finance, Economic Planning and Trade, Mr Naadir Hassan, delivered the Budget Address yesterday morning on Tuesday the 16th of February at 09:00AM.

This was the first Budget Address of Minister Hassan under the newly elected Government.

The Address by the Minister has kicked off the beginning of the Budget phase for the National Assembly. The replies to the Budget Address will begin on Friday the 19th of February with the Leader of the Opposition, Hon. Sebastien Pillay followed by the Leader of Government Business, Hon. Bernard Georges and other Members.

Read the Minister's speech below;

 

 

 

image-20210217102930-1

 

 

BIDZE 2021 GOUVERNMAN SESEL

 

 

Delivre par:

NAADIR HASSAN

MINISTER FINANS, PLANIFIKASYON EKONOMIK EK KOMERS

 

 

Dan Lasanble Nasyonal Sesel

Ile Du Port, Victoria, Mahe, Seychelles Mardi le 16 Fevriye, 2020

9.00 er bomaten

 

Msye Spiker,

Onorab Lider Lopozisyon,

Onorab Lider Pour Zafer Gouvernman, Manm Onorab,

Ser e frer Pep Seselwa.

 

 

Bonzour.

 

 

  1. Lentrodiksyon

Msye Spiker, ozordi mon pe delivre en premye ladres bidze anba sa nouvo ladministrasyon, an efet, sa i osi mon premye diskour bidze koman Minis pour Finans, Planifikasyon Ekonomik ek Komers.

 

I bon note ki sa nouvo gouvernman in pran ansarz sa pei dan enn son moman pli difisil dan son listwar. Me kanmenm sa, nou determinen e mon asire, ki nou pei pou sirviv tou sa bann defi. Me nou pa pou zis sirviv, me osi pozisyonn li dan en pli bon fason pou relanse e prospere.

 

Anlinny avek sa, Bidze 2021 pou donn bann premye plan gouvernman pour sa lannen e bann lannen ki vini. Premyerman, i pou donn detay bann aksyon ki in pran e ki i pou pran pou asire ki nou stabiliz sitiasyon finansyel pei e asir soutenabilite nou det. Sa bann mezir pou osi ede pou anmenn en pli bon zesyon resours nou pei, atraver bon gouvernans.

Dezyenmman, sa bidze pou met devan bann nouvo polisi sa gouvernman pou relans nou lekonomi kin ganny met lo son zenou avek kriz koze par pandemik covid-19. Nou lanbisyon se enn pou anmenn en transformasyon konpreansiv e solid pou kre larises pour nou pep e nou pei.

 

Msye Spiker, Prezidan dan son Ladres lo Leta nou Nasyon, dan en lapros fran e ferm, in fer nou realize ki defi ki nou pei i ladan avek sa pandemik covid-19, e pli enportan konvenk nou tou, ki la fason ki nou pei in ganny zere oparavan, i enn ki nou bezwen dis kontinyen enn fwa pour tou.

Nou depandans lo sekter tourizm, ki nou bezwen admet nou annan en gran lavantaz ladan, anvi labondans nou labote natirel, i ozordi lo son zenou. Nou bezwen alors re dinamiz nou zefor pou relev e re striktir nou fason fer keksoz. Nou bezwen met tou nou lentelizans e “think outside the box” parey angle I dir – smart thinking! Sa Pep I ranpli ek bann zonm e fanm profesyonnel e nou pe demann zot pou zwenn nou dan sa latas pou sov nou pei.

 

Sesel alors, pou bezwen pas dan en seri reform transformasyon makro-ekonomik, striktirel e gouvernans, ki pou permet re-kre larises, asir developman ekonomik e promouvwar e enstil dan nou pep lenportans pran responsabilite pour nou prop lekor.

 

I enportan pou realize, ki annan pandemi covid-19 oubyen non, sa pei pa ti pou kapab kontinyen al parey i ti pe ale. I neseser alor ki nou lev laspirasyon sa pep pour ki nou re ganny nou valer moral, prodiktiv, inovativ e responsabilite ki nou ti deza annan.

 

Msye Spiker, sa pandemik covid-19 in vin koman en ‘wake up call’ pour nou tou. Pandan lannen 2021, Minister Lasante pou kontinyen diriz sa batay difisil kont sa pandemi. I pou entansifye zefor pour donn vaksen tou nou popilasyon ki vin devan pour pran vaksen, afen ki nou pei i a kapab ariv lo sa nivo « iminite kolektiv » ki nou bezwen. Sa i lakle, si nou anvi retourn ver en lavi plizoumwen normal pandan sa lannen.

Me sa ki pli enportan, se pou nou gard antet ki dan moman pli difisil, kot nou rezilyans koman en pei, ek en nasyon i ganny teste, se la osi moman pour nou dekouver nouvo loportinite. Msye Spiker, i annan en dikton ki dir ‘Dan tou moman difisil, i annan loportinite’. Nou devret annan sa fleksibilite pou sorti dan nou ‘comfort zone’, e gete kwa nouvo ki nou kapab fer.

 

Dan moman difisil, nou kapab dekouver nouvo skills, ki nou pann zanmen konnen nou ti annan, akoz nou ti dan en ‘zone konfor’. La, i le moman, pour nou re-envant nou lekor e nou pei. Se sa vizyon sa nouvo gouvernman. Batir en nasyon ek en pei, ki annan rezilyans kont tou defi ki prezante devan li, ki ler i tonbe, i kapab leve pli for ankor, kot son pep i annan linisyativ e pran tou loportinite ki a zot dispozisyon. Kot nou lekonomi I ganny transformen e nou pa zanmen met tou nou dizef dan en sel pannyen.

Sa gouvernman i oule en pei, kot ler lemonn i eternye, menm si nou kapab santi sa sekous nou osi, nou’n pare, pou fer fas kont nerport ki evantyalite e pli enportan ki nou tou nou kapab sirviv.

 

 

  1. Revi lo performans ekonomik global

Msye Spiker, kwasans global pou lannen 2020 i ekspekte kontrakte par 4 a 5%, dapre bann piblikasyon resan bann diferan lorganizasyon e lenstitisyon ekonomik global, tel parey, Labank Mondyal e OECD.

Piblikasyon ‘World Economic Outlook’ an Oktob 2020, i dekrir lekonomi global koman enn ki ankor pe esey releve dan sa profonder ki in tonm ladan, koze par bann restriksyon mazer ki ti ganny mete komansman Avril 2020.

Fon Moneter Enternasyonal, i prevwar en kontraksyon global 3.5% pour lannen 2020. Sa i 0.9% pli o ki tin ganny estimen, anvi ki in annan pli gran mouvman dan aktivite ekonomik global, sirtou dan dezyenm parti lannen 2020. Par kont, se selman Lasinn kin vwar en kwasans pozitiv, a 2.3% pour lannen 2020.

 

Evalyasyon ekonomik Fon Moneter Enternasyonal, i dir ki pou lannen 2021, pou annan en amelyorasyon dan kwasans global, konpare avek 2020. Pour lannen 2021, Fon Moneter Enternasyonal i ekspekte lekonomi global i agrandi par 5.5%, e par 4.2% an 2022. Menm si i ankor annan bokou lensertitid, sa lekspektasyon i atribye avek bann kanpany vaksinasyon ki pe ganny fer e osi bann diferan polisi makro-fiskal e sosyal, ki bann pei pou bezwen met an plas. Sa pou fer, ki bann aktivite ekonomik pou kapab repran dan milye lannen.

 

I bon note osi, ki malgre bann diferan vaksen ki pe ganny fer, ki donn lemonn lespwar ki nou kapab ranvers nou sitiyasyon aktyel, bann nouvo varyan sa viris e bann ‘lockdown’ ki pe ganny enpoze dan plizyer pei, i touzour poz en konsern pour bann prediksyon kwasans.

 

  1. Bilan Perfomans ekonomik e fiskal 2020 Sesel

Msye Spiker, lefe sa pandemik covid-19 lo lekonomi Sesel pour lannen 2020 in enn pli pir ki nou’n deza eksperyanse. Mon repete ‘i enn pli pir ki nou’n deza eksperyanse.’

Avek Lamannman bidze 2020, nou ti pe ekspekte ki nou lekonomi i kontrakte par 10.8%. Par kont, kontraksyon nou lekonomi in deteryor plis ankor, pou ariv 13.5%.

Sa i akoz en rediksyon kontinyel ki nou’n eksperyanse dan sekter tourizm anvi ki kantite touris kin vin isi apre re-ouvertir nou lafrontyer an Out 2020, pann ogmant par sa kantite ki nou ti’n prevwar.

Dernyen sif i montre ki larive touris, ti redwir par 70.1% konpare avek lannen 2019, pou sorti 384,204 viziter pou ariv zis 114,858 viziter.

Nou estimen ki sekter lakomodasyon ek manze, e osi sekter ladministrativ, in kontrakte par 65%.

Sekter transportasyon e stokaz, ki osi relye avek sekter tourizm, atraver bann vol e larive bann bato, i estimen pou kontrakte par 30%.

Avek en tel performans dan nou sekter tourizm, koleksyon reveni avek sa sekter in redwir par apepre 322 milyon dolar Ameriken. Sa i reprezant en bes 61.3% konpare avek sif provizyonnnel pour lannen 2019.

Menm performans in osi ganny obzerve dan koleksyon lo taks valer azoute (VAT) lo kote domestik dan sekter tourizm, avek en bes 48.2%, ki ekivalan R416 milyon a lafen lannen 2020.

In annan osi en bes dan aktivite konstriksyon, ki fer ki pou annan en kontraksyon 1% dan sa sekter pour lannen 2020.

Dan sekter litilite delo ek elektrisite, nou’n osi obzerv en rediksyon 1% dan prodiksyon pandan lannen 2020.

In annan en rediksyon 15% dan kwasans dan sekter distribisyon e ‘retail’ e dan sekter lar, rekreasyon e lwazir, in annan en bes 35% dan kwasans.

De lot kote, malgre lefe advers dan sa bann sekter, nou’n vwar en kwasans pozitiv dan serten lezot sekter.

Dan sekter prodiksyon manze, nou’n obzerv en kwasans 17.55% e dan sekter lenformasyon ek telekominikasyon en kwasans 13.95%

Sekter finansyel ek lasirans in annan en kwasans 9.4%.

Sekter lapes in osi rikord en kwasans 2.20%, me in annan en kontraksyon minim dan sekter lagrikiltir, par 0.15%.

 

 

Msye Spiker, lo kote nou performans fiskal, in pli pir konpare avek sitiyasyon ekonomik pei, avan ki nou ti menm anbark dan reform makro-ekonomik an 2008.

Pour lannen 2020, nou’n alor atenn en defisit fiskal primer preliminer 15% ouswa R3.231 bilyon, e en ‘overall deficit’ 18%, ki reprezant R3.871 bilyon.

 

Sa i vedir ki reveni ki gouvernman ti bezwen pou finans depans ki tin ganny planifye, pa ti ase. Gouvernman in bezwen finans sa ladiferans par pret larzan pou en lavaler R 3.871 bilyon.

Msye Spiker, sa i pa en sitiasyon ki soutenab. Alors gouvernman pou bezwen pandan sa bann lannen ki vini revwar lafason ki i zer son depans pou asire ki nou pe vin pli rezilyan a bann defi ki nou pe eksperyanse an se moman.

Sa nivo depans kin ganny fer dan lannen 2020, in fer ki menm si lekonomi pa ti pe prodwir sitan aktivite ekonomik, nou’n kontinyen depanse dan en fason artifisyel. Sa i enn bann rezon prensipal akoz nou to lesanz in depresye e kou lavi in ogmante.

En legzanp se, avek lentrodiksyon FA4JR ki pan ganny enplimante lo en baz merit e sa in ede pou anpese ki pei i aziste avek son nouvo sitiasyon ekonomik.

 

 

  1. Bidze 2021

Msye Spiker, Pour bidze 2020, en sonm R9.292 bilyon ti ganny aprouve par Lasanble Nasyonal an 2019 e avek lanmannman bidze 2020, gouvernman ti propoz en nouvo bidze pour en sonm R10.447 bilyon. Sa ti en logmantasyon R1.2 bilyon.

En sonm R1.139 bilyon ti osi apre ganny aprouve koman en bidze siplemanter an Desanm 2020 pour lannen 2020, ki fer total bidze aprouve pour 2020 ti R11.586 bilyon.

Pour lannen fiskal 2021, nou pe alor propoz depans R11,013,648,296.00 selman. Nou pe prevwar kolekte R8.260 bilyon koman reveni ek bann don.

Sa i fer ki nou pou anann ankor en defisit primer fiskal, pour en sonm R 2.642 bilyon ouswa ekivalan 11.8% nou GDP, e en total defisit 15.3% nou GDP. Sa i vedir ki gouvernman pou bezwen pret R3.417 bilyon pou kapab finans bann depans.

Msye Spiker, mon rekonnet ki depans gouvernman i reste o pour lannen 2021, ler nou konsider nou sitiyasyon kritik ki nou ladan. Rezon prensipal se akoz depresiyasyon nou roupi par plis ki 30%, ki annan en lenpak direk lo nou bann depans ki nou fer an deviz etranzer, tel koman bann depans lo lenportasyon latizann, lekipman medikal, bann proze kapital e lezot byen e servis ki gouvernman i fer.

Dezyenmman, i osi annan bann proze lenfrastriktir ki nou anvizaze i ganny finanse par bann don e bann lon. En lavaler R1.185 bilyon dan bann proze pou ganny finanse par bann don e lavaler R316.5 milyon par bann diferan lon. I bon note ki nou bann depans lo proze kapital in ganny priyotize, pour permet selman bann proze kin fini komanse ek bann ki kritik pour pei, materialize.

Msye Spiker, nou plan mwayen term se pou redwir sa defisit pou vin 8% an 2022 e 2% an 2023. En tel rediksyon i a permet nou retourn lo en semen soutenab dan sa prosen 5 an.

Pou redwir sa defisit nou pou bezwen kontiyelman redwir bann depans ‘recurrent’ ki gouvernman i fer e asire ki gouvernman pe fonksyonn lo en baz pli efektiv e kot gaspiyaz, e diplikasyon i redwir. Par kont, pour lannen 2021, gouvernman, in redwir depans, par aret skim FA4JR apartir Avril sa lannen, ki koup R1.082

 

bilyon lo bidze, redwir depans lo welfare par R47.580 milyon e redwir URS par R24.689 milyon, konpare avek bidze 2020.

Sa legzersis redwir depans pou kontinyen e i pou reflekte dan ‘mid year review’ e osi bidze pour bann prosen lannen. I bon note ki sa plan pou redwir defisit i osi depandan lo en amelyorasyon dan sitiasyon covid-19 dan lemonn, e a ki vites bann diferan lekonomi i repran.

 

 

    1. Det pei

Msye Spiker, nesesite pou redwir nou defisit fiskal i enportan anvi ki det gouvernman i nepli soutenab. Nou ava rapel, ki langazman ki tin ganny fer, sete pour atenn en target 50% det-a-GDP par lannen 2021.

Malerezman, ler mon ti aksepte lapel Prezidan Ramkalawan pou pran sarz Minister Finans, a lafen lannen 2020, nou det-a-GDP ti 99.4%. Bes dan nou prodiksyon domestik brit e bann diferan lon e garanti ki gouvernman in pran an plis, in kontribye dan deteryorasyon nou det-a-GDP.

A la fen lannen 2020, nou total stok det ti R18.08 bilyon. Ladan, R9.06 bilyon i det eksteryer, ki ekivalan 50.1% total det, e R9.02 bilyon i det domestik.

Det eksteryer in ogmant par R3.5 bilyon konpare avek lafen 2019 e det domestik in osi ogmante, par R1.9 bilyon konpare avek lafen 2019.

Dan sa R18.08 bilyon ki gouvernman Sesel i dwa, 94.6% i det direk gouvernman e larestan i bann lon ki gouvernman in garanti.

A lafen lannen 2021, nou ekspekte ki nou det-a-GDP i ariv 108.4%, e a lannen 2025, 87.2% si nou kontinyen lo menm larout avek en bidze ki pli soutenab. Sa diskisyon lo soutenabilite nou det pe ganny fer dan konteks nou negosiayon ek IMF pour en progranm reform.

 

 

    1. Rezerv pei e sekter Moneter

Lo en baz ‘gross,’ rezerv ofisyel ki ti 580 milyon dolar alafen 2019 in desann pou ariv 559 milyon dolar alafen 2020, e in ariv 535 milyon dolar ziska le 12 Fevriye 2021.

Sa rediksyon i relye avek sonm kin ganny servi pour fer sir ki pei i onor son lobligasyon enternasyonal pour pey det pei e e osi pour asiste demann lo marse, prensipalman pour ed SEYPEC e STC, e osi demann sorti kot bann labank komersyal.

Sa ki konsern bann depozit rezidan an deviz etranzer kot nou bann labank domestik, sa in redwir sorti 565 milyon dolar an Desanm 2019 pour ariv 546 milyon dolar an Desanm 2020.

Nou to deviz etranzer in depresye kont tou lezot lesanz ki Sesel i fer transaksyon avek. Bes dan valer nou roupi in sorti an mwayenn R14.03 sou, an 2019, pou ariv R17.62 sou, an 2020, oubyen par 26%. Pou Zanvye 2021, roupi ti pe esanz pou R21.50 pou en dolar Ameriken.

 

Avek rediksyon dan aktivite ekonomik ek degre lensertitid ki i annan, ‘demand and supply’ pou kredi, in ganny severman afekte. Rezilta preliminer i montre ki in annan zis en lagrandisman 5.1% dan bann loan an roupi ki ganny donnen avek sekter prive an 2020 konpare a 17.2% an 2019.

Lo kote to lentere, in annan en rediksyon kin ganny obzerve an 2020, kot an mwayenn ‘lending rate’ in desann sorti 12.36% an 2019 pou vin 10.94% an 2020. To lentere lo sevings, in sorti 2.88% pou ariv 2.19%, dan sa menm peryod.

 

    1. Konteks lekonomi pour 2021

Msye Spiker, pour lannen 2021, nou pe ekspekte en amelyorasyon modere dan nou lekonomi.

Nou pe prevwar en kwasans domestik brit 2.08%. Sa i fer ki nou prodiksyon domestik brit ki noun prevwar pour R22.3 bilyon, konpare avek R20.6 bilyon pour lannen 2020.

Dan sekter tourizm ki nou pilye lekonomi, aparti dezyenm kar lannen 2021, avek bann progranm vaksinasyon ki pe ganny fer par bann diferan pei o tour lemonn, espesyalman dan bann pei kot nou ganny plis touris, nou pe prevwar en pti amelyorasyon, par 0.95%, dan sa sekter.

Nou pe ekspekte pli gran kwasans dan sekter lenformasyon ek telekominikasyon par 5.23% e dan sekter prodiksyon manze par 4.95%.

Sa i akoz demann kontinyel parmi lapopilasyon li menm, e nou pe osi prevwar en ogmantasyon dan demann an mezir ki viziter i konmans retournen.

Dan sekter lagrikiltir ek lapes, nou ekspekte ki sa de sekter i vwar en amelyorasyon an 2021, par 2.32% e 1% respektivman, ankor anmezir ki nou lekonomi i rekipere gradyelman, restriksyon mouvman dan pei i ganny retire, e osi restriksyon ki annan dan nou bann marse kle pour tourizm.

Avek sa, dan mwayen term, nou ekspekte ki nou lekonomi i relanse gradyelman, avek en kwasans 3.5% pour lannen 2022 e 2023.

An zeneral, nou pe prozekte en to lenflasyon 3.78% anvi presyon lo demann pou deviz etranzer, ki menm si i pe stabilize, lefe i reste ki nou depann bokou lo lenportasyon e sa i enfliyans pri komodite.

 

 

    1. Koleksyon taks

Msye Spiker, nou ekspekte kolekte R 6.17 bilyon an 2021 dan koleksyon taks, ekivalan 27.6% nou GDP. Prozeksyon nou 4 pli gro taks ki nou kolekte i konm swivan:

Nou ekspekte kolekte R1.1 bilyon dan taks lo biznes pour lannen 2021, anvi bann pert dan lannen 2020 ki pou ganny ranmennen dan lannen 2021.

Sa i en rediskyon R81 milyon oubyen 7.7%, konpare avek lannen 2020. Menm si nou ekspekte en amelyorasyon dan nou lekonomi, performans bann biznes pour lannen 2021 i petet enn ki pou pran letan

 

pou li relanse, e se selman evek larive tourizm ki nou pou vwar pli gran amelyorasyon dan sa laliny taks a mwayen term.

Dan koleksyon ‘income tax’, nou osi ekspekte en rediksyon anvi lazisteman ki bann biznes prive pou bezwen fer lo zot biznes, e anvi ki lo kote gouvernman pou napa logmantasyon dan saler e lenplimantasyon nouvo skim.

Lo kote taks valer azoute (VAT), nou ekspekte kolekte R2.14 bilyon ki reprezant 35% dan tou taks ki nou kolekte. Sa i en logmanstasyon 2% ouswa R 48.9 milyon konpare avek koleksyon 2020. Sa prozeksyon i enn modere anvi nou ekspekte en amelyorasyon modere dan nou lekonomi pour 2021.

Dan mwayen term, taks lo valer azoute pou agrandir an liny avek lagrandisman dan nou kwasans domestik brit.

Nou pe fer en prozeksyon R1.28 bilyon dan koleksyon ‘Excise’ taks pour lannen 2021. Lenportasyon karbiran i pli gran kontribiter dan sa laliny taks anvi ki sanzman dan pri sa komodite, i zeneralman pa annan en gran lefe dan son demann.

Sa i reprezant en logmantasyon R21.6 milyon konpare avek lannen 2020, anvi lekspektasyon ki aktivite ekonomik i ekspekte repran aparti milye sa lannen.

 

 

  1. Konteks Bidze 2021

Alors Msye Spiker, pour sa bidze 2021, nou priyorite se pour:

  1. Premyerman, anmenn bidze gouvernman lo en baz pli soutenab par

Redwir defisit fiskal e fer en tranzisyon gradyelman ver en bidze ki fer en sirplis ki a ede anmenn det gouvernman a en nivo soutenable. Pou fer sa nou pou bezwen:

    1. Redwir bann depans gouvernman.
    2. Retir labi ek koripsyon dan gouvernman
    3. Retir depandans lo lasistans sosyal pour bann endividi ki kapab travay.

 

  1. Dezyenman nou pou met an plas bann polisi pou relans nou lekonomi dan:
    1. Sekter Tourizm
    2. Sekter Lapes
    3. Sekter Lagrikiltir
    4. Sekter Finansyel
    5. Sekter “Digital Economy”

 

      1. Retir labi e aksyon koripsyon

Msye Spiker, i priyorite sa gouvernman pou retir tou labi e aksyon koripsyon ki annan dan zesyon finans piblik sa pei, e met an plas bann progranm ki pou baze lo merit e ki pou kre lasires e anpes lapovrete.

 

Pour bokou lannen gouvernman pan’n pratik bonn gouvernans dan son ladministrasyon. In soutir bann zesyon ki pa onnet anver larzan piblik e pan’n asire ki in annan rann kont dan fason ki bidze bann antite ki depan lo en bidze i ganny zere.

Nou bezwen asire ki larzan i asiste bann ki merite ouswa delivre bann progranm e proze ki la popilasyon i byen bezwen.

      1. Redwir sa defisit fiskal ki noun eksperyanse an 2020 grayelman pandan sa 3 lannen ki vini.

Msye Spiker, nou defisit bidzeter, i bezwen ganny redwir gradyelman e dan en fason organize, ki a permet ki an mezir ki nou fer bann reform makro-ekonomik e redwir depans gouvernman e retir gaspiyaz e bann pratik koripsyon, sa defisit i a vin pli soutenab.

      1. Retir depandans lo lasistans sosyal pour bann endividi ki kapab travay

Gouvernman pou met an plas bann striktir pou protez bann ki pli vilnerab, e fer bann stratezi pou diriz dimoun dan lanplwa avek bi pou redwir lakantite etranze ki ganny anploye dan pei. Sa i espesyalman dan bann pozisyon ki definitivman kapab ganny fer par en Seselwa.

Pour tro bokou letan in annan labi dan lasistans sosyal, kot in ariv en staz kot sa ki vreman bezwen en sipor pa pe gannyen, me bann ki pa bezwen, ki kapab leve e al travay, pe benefisye.

Msye Spiker, sa kalite labi pou dezormen bezwen arete.

Tou dimoun ki kapab travay i devret pe travay. Pou napa okenn leksepsyon pour okenn dimoun. Nou tou nou devret pe travay pou sonny nou fanmiy e pa depan lo leta.

Nou devret annan en lafyerte pou travay, zis parey nou Prezidan ti fer resorti dan son Ladres lo Leta nou Nasyon, an Zanvye.

Sa valer travay, e travay dir, ki nou bann granparan ti annan i devret rekonmans bourzonnen dan nou zenerasyon ozordi. A la fen dizour, nou tou nou devret pe kontribye dan nou pei.

 

 

5.2.      Labaz depans gouvernman

 

      1. Saler

Msye Spiker, en bidze R2.96 bilyon pe ganny propoze pour saler pour lannen 2021.Sa i konpare avek R2.67 bilyon kin ganny depanse an 2020. Sa i fer ki nou annan en ‘ratio’ 13.24% saler a nou GDP.

Nou depans lo saler i kontinyelman ogmante e sa i demontre ki manyer gouvernman in re-grosi konpare avek bi reform ekonomik an 2008, ki enn son bi sete zisteman, redwir groser gouvernmann.

Alor avek defi bidzeter, pour lannen 2021, gouvernman in selman finans rekritman bann pozisyon kle dan serten minister e lazans.

 

Pou osi napa logmantasyan saler bann travayer servis piblik, e logmantasyon dan alowens pour ‘long service’. Dan menm loptik, gouvernman pa pou finans okenn nouvo scheme saler pour sa lannen prenan kont nou bann defi ekonomik.

En premye seri restriktirasyon in osi ganny anonse par Prezidan Ramkalawan.

Avek revi bidze milye lannen, nou pou’n kapab konsolid sa bann seri restriktirasyon ki pe ganny travay lo la, pou asire ki nou annan an plas en ladministrasyon piblik ki pli efikas par redwir lakantite diplikasyon ki annan e osi redwir lo bann pozisyon ki pa neseser ouswa pa pe performen.

Pour lenstan, ziska ler bann lamannman lalwa sa bann antite i ganny konplete, laplipar bann bidze ki pe ganny propoze i dan son totalite.

 

 

      1. Byen e Servis

Msye Spiker, bidze byen e servis dan gouvernman i osi enn ki tre gro, avek en provizyon R3.085 bilyon kin ganny fer.

Pour lannen 2021, i pou enn mon priyorite pour revwar nou ‘Public Procurement Act’. Anvi bann diferan konplent ki egziste lo sa size ‘Procurement’, gouvernman pou revwar la fason ki nou fer prokirman, avek bi senplifye prosedir. Me an menm tan, tou bann Minister e Departman pou bezwen zwe zot rol pli byen, par pran en pli gran lentere pou asire ki zot swiv en prosedir prokirman ki transparan, me senplifye.

Dezyenmman, pou osi annan bann mezir ki pou ganny pran avek bann kontrakter ki kontinyelman pa delivre lo travay gouvernman a tan, e a en nivo ki akseptab. Sa bann kontrakter pou nepli ganny aksepte pou fer laplikasyon pour fer okenn proze gouvernman, si zot performans pa enn a la oter.

Zesyon proze kapital pou osi bezwen ganny zere pli byen. In annan tro bokou labi kot bann pri ki ganny ‘tender’ in ganny mete tre ba par bann kontrakter, zis pour zot ganny en kontra e apre ki nou war, bann kontrakter i met bann demann pour bann peyman adisyonnel ki ganny dir i bann ‘cost over-run’.

Gouvernman pa pou toler okenn zofisye proze e prokirman dan gouvernman, ki fer bann kolizyon ek kontrakter pour zot prop benefis. Sa i en ‘warning’ tre kler ki mon pe donnen ozordi.

Pandan bann semenn ki vini nou pou osi komans en seri legzersis pou revwar nou bann depans ki ganny fer lo serten laliny bidzeter.

Nou vwar ki gouvernman i depans tro bokou lo sekirite, lo lwe bann akomodasyon oubyen biro e servis netwayaz ki ariv en sonm total R808.9 milyon par lannen.

Nou pe met demann avek tou bann propriyeter bann landrwa ki gouvernman pe lwe, pou apartir Fevriye 2021, ofer en rediksyon ziska 25% lo bann lwaye ki zot pe donn bann minister, departman e lazans.

Msye Spiker, avek rediksyon taks lo akomodasyon ki ti fer an Zanvye 2020, gouvernman pan vwar okenn benefis ganny pase avek li par bann diferan lokater.

 

Dezyenmman, avek sitiyasyon ekonomik ki pei pe pas ladan, gouvernman in met bokou skim pou asiste biznes e endividi. Me par kont, nou pan’n vwar bokou propriyeter kin aziste son bann pri pou li osi ed bann lokater kin eksperyans rediksyon dan zot saler e reveni.

Alor mon pe fer en lapel, pour ki nou tou, nou komans zwe nou rol dan sa peryod difisil, e pa ekspekte ki i selman rol gouvernman pou donn lasistans dan bann sirkonstans koumsa, e ki zot, zot kontinyen anmas reveni parey avan.

Lo    servis    sekirite,    nou    pou    osi    revwar    fason    nou    donn     sa     servis. Gouvernman pou bouz plis lo servi bann lekipman sirveyans ki fer ki nou pa pou bezwen depans sa kantite lo bann pri egzorbitan pou donn sa servis.

Dan menm kad, nou pou revwar fason ki gouvernman i ‘outsource’ servis netwayaz serten lofis, semen, lans e larivyer, kot gouvernman pe depans R301.1 milyon par lannen.

Tender netwayaz in vin enn kin ganny tro politize dan lepase. Alor en revi pou ganny fer pou asire ki alokasyon bann landwa pou netwaye i ganny fer dan en fason ki anmenm valer pour larzan, dan plas kas bann kontra an pti morso e ki vin tro ser e ki aprezan nepli soutenab.

Msye Spiker, gouvernman in osi obzerv bokou pratik koripsyon dan prokirman bann byen e servis dan bann minister. I pa akseptab pou bann minister fer biznes ek zot prop staff ouswa staff i ganny alokasyon louvraz e servi zouti gouvernman pou fer zot prop biznes avek. Prensip konfli lentere i bezwen vin en priyorite pour bann Sef bann lorganizasyon gouvernman. I pa akseptab ki bann tel O Zofisye i permet sa bann pratik pou ganny fer dan zot prop lorganizasyon. Tou bann O zofisye pou bezwen pran responsabilite personel pou okenn pratik koronpi ki pase dan zot lorganizasyon.

Msye Spiker, nou’n fini komans obzerv bann linisyativ pou redwir depans gouvernman dan plizyer son bann departman. Par egzanp, Departman Zafer Etranzer in depi enpe letan konmans en demars pou restriktir sa departman avek bi redwir depans ki i fer, sirtou depans an deviz etranzer san ki i konpromiz son prezans e langazman avek bann partener enternasyonal.

Sa restriktirasyon i enkli fermtir trwa lanbasad aletranze, notaman Avana, Kolonmbo ek nou reprezantasyon Zenev. Sa i vedir ki ozordi la diplomasi Sesel i annan selman 9 lanbasad a letranze. Konzwentman avek divizyon ki pour responsab pou promosyon tourizm, bann lanbasad dan serten landrwa pou osi ganny servi koman biro tourizm Sesel. Sa legzersis i ankor pe kontinyen.

An plis ki sa, gouvernman in osi deside ki serten bann lanbasad ki reste, pou ganny zere par selman enn olye ki de diplomat Seselwa parey in le ka dan lepase. Swa pou nou gard en ‘Chargé D’Affaires’ ouswa en Anbasader tousel dan sa bann lanbasad. Sa pou osi redwir depans ki nou fer, konpare avek ler nou annan de Seselwa pe travay dan en lanbasad.

Pou kapab kontinyen deservi ladiplomasi Sesel byen, lo en nivo profesyonnel e a la oter, nou pou siport nou bann lanbasad avek nou bann reprezantan Konsil Onorer ki trouve dan plis ki en 100 enn pei atraver lemonn.

 

En revi in fini konplete ki’n revwar lalis nou bann Konsil, e ranplas bann ki pa ti pe performen. Nouvo lapwentman in osi ganny fer kot i neseser.

Gouvernman in demann tou son bann Konsil pou renouvle zot langazman dan sa demars. I byen note ki travay en Konsil Onorer i gratwit anver Larepiblik Sesel.

Departman Zafer Etranzer pe osi envestir bokou plis dan bann miting vertyel ki fer ki Sesel i kontinyen reste angaze avek lemonn, menm si nou pa kapab vwayaze. Sa in osi redwir depans san ki i afekte nou bann fonksyon prensipal.

Avek sa bann restriktirasyon, ozordi bidze Departman Zafer Etranzer in sorti 108 milyon 700 mil roupi an 2020 pou ariv 93 milyon 464 mil roupi an 2021.

Sa i en rediksyon 15 milyon 236 mil roupi.

 

 

      1. Progranm lenvestisman kapital

Msye Spiker, Progranm gouvernman pou lenvestisman kapital pour lannen 2021 ziska 2023, i ariv en total SCR 4.7 bilyon. En total 40% sa lenvestisman in ganny bidzete dan lannen 2021, ki reprezant en sonm SCR

1.9 bilyon. Total alokasyon bidze kapital pour lannen 2021 i reprezant en logmantasyon 58% konpare avek bidze lenvestisman kapital ki ti ganny bidzete pour lannen 2020.

Sa logmantasyon i an rezilta serten nouvo gro proze kapital ki ekspekte ganny finanse dan sa lannen, atraver bann don finansyel e bann det exteryer, sirtou dan sekter lasante e ledikasyon.

Total bidze kapital ki pe ganny finanse par bann don e det eksteryer, in ogmant an mwayenn par plis ki 100% konpare avek bidze 2020. Alokasyon bidze ki pe ganny finanse atraver ‘domestic financing’ in redwir par 6 % konpare avek bidze 2020. Sa rediksyon i akoz gouvernman pe finans zis bann proze ki deza an staz lenplimantasyon.

Serten bann proze mazer ki pe ganny finanse dan bidze 2021 dapre zot diferan sours finansman i konm swivan:

  1. Proze ki pe ganny finanse par bidze local i:
  • Kontinyasyon konstriksyon proze lakaz avek en alokasyon R 120 million
  • Kontinyasyon proze konstriksyon nouvo blok lekol Beloni segonder avek en alokasyon R 10 milyon
  • Kontinyasyon konstriksyon lakres Anse Royale avek en alokasyon R 9.7 milyon
  • Konstriksyon nouvo sant lapolis Ladig avek en alokasyon R 6.7 milyon
  • Kontinyasyon trwazyenm faz semen Pasquere lo Pralen avek en alokasyon R 5 milyon
  • Konstriksyon nouvo ‘vehicle testing station’ lo Pralen avek en sonm R 2 milyon
  • En total R 21.3 milyon pou diferan proze dan sekter lagrikiltir enkli R 5.4 milyon pou kontinyasyon proze pou konstri fasilite resers Anse Boileau

 

  • Serten proze ki target lenfrakstriktir Ekonomik ki enkli dezyenm porsyon proze endistriyel lo zone 20 e developman lo Zil Eve avek en alokasyon total R 36.8 million.
  1. Proze ki pe ganny finanse par det eksteryer, sa I enkli:
    • Re-konstriksyon lekol La Rosiere avek en alokasyon R 38 milyon
    • Konstriksyon nouvo fasilite pou Lenstiti Lagrikiltir ek Ortikiltir avek en alokasyon R 25.9 milyon
    • Kontinyasyon proze ‘Health Information System’ avek en alokasyon R 76.6 milyon
    • Konstriksyon nouvo fasilite ‘jetty’ pou gard lakot avek en alokasyon R 21.2 milyon
    • Lakizisyon lekipman pou diferan lekol primer e lakres avek en alokasyon R22.9 milyon
    • En total R 83.9 milyon pou finans bann progranm ki deza pe ganny enplimante dan sekter lekonomi ble.
  2. Proze ki pe ganny finanse par don eksteryer;
    • Kontinyasyon batiman ‘SBC house’ avek en alokasyon R36.4 milyon, finanse par Gouvernman Lasin.
    • Konstriksyon nouvo ‘Headquarters’ lapolis avek en alokasyon R84.9 milyon pou ganny finanse par Gouvernman Lenn
    • Konstriksyon nouvo lopital La Digue avek en alokasyon R73.7 milyon eskpekte ganny finanse par gouvernman UAE
    • Konstriksyon nouvo batiman pou lofis ‘Attorney General’ avek en alokasyon R110.2 milyon Pou ganny finanse par Gouvernman Lenn
    • Konstriksyon nouvo klinik Baie Lazare avek en alokasyon R44.2 milyon
    • Konstriksyon nouvo sant izolasyon avek en alokasyon R39.8 milyon.
    • Lakizisyon en bato patrol pou lafors defans avek en alokasyon R340 milyon finanse par gouvernman Lenn.
    • Konstriksyon nouvo ‘Drug Rehabilitation Center’ avek en alokasyon R34.5 milyon ekspekte ganny finanse par gouvernman UAE.

Apart bann alokasyon lenvestisman kapital pour bann Minister, Departman e Lazans, gouvernman in osi fer provizyon pou donn bann don devlopman serten Lantrepriz piblik.

En total R 180.8 million in ganny bidzete pou bann don devlopman an 2021 ki konpri R 78 milyon pour SPTC, R 62.8 million pour PMC e R 40 milyon pour PUC.

 

SPTC i eksepkte aste an total, 55 nouvo bis, e sa pou ganny finanse par en lon avek gouvernman Lenn pou en sonm R 63.5m. Gouvernman pour osi asiste SPTC avek en sonm adisyonel R 14.5m ki pou al anver son bann proze kapital.

 

R62.8 milyon in ganny bidzete pour PMC, R52.8 milyon dan sa sonm pou al anver repeyman pret ki PMC ti pran avek nouvobank ek Fon Pansyon Sesel pou kontriksyon bann proze lakaz e R10 milyon pou bann louvraz reparasyon lo bann flat ki gany zere par sa lazans.

 

Gouverman pe osi fer provizyon en sonm R 40 milyon roupi pou bann proze kapital ki pe ganny enplimante par PUC.

 

      1. Benefis e Progranm Lazans Proteksyon Sosyal (ASP)

Msye Spiker, en sonm R1.425 bilyon pe ganny propoze dan bidze benefis ek progranm pour Lazans Proteksyon Sosyal.

Sa sonm i pli mwens ki sa bidze R 1.658 bilyon ki ASP ti gannyen lannen pase. Sa rediskyon i akoz serten depans swivan;

  • Alowens pour bann etidyan pos segonder,
  • Scheme aprantisaz,
  • URS,
  • Vulnerable home repair e
  • Dedicated Fund

 

pou aprezan ganny zere par bann Minister respektiv, olye par ASP. Sa i a redwir bann prosedir e asire ki ASP i selman konsantre lo son bann prop skim.

 

      1. Sibvansyon pour bann lantrepriz piblik

En bidze R220.8 milyon pe ganny propoze pou sibvansyon bann lantrepriz piblik pour lannen 2021. Pour lannen 2020 ti annan en sonm R413 milyon ki ti ganny bidzete.

Dan sa sonm, R133 milyon in ganny propoze pou ‘Air Seychelles’, dan ki R103.724 milyon pou kouver lasistans saler, kin ganny ‘cap’ a R30 mil e pour 9 mwan selman.

En sonm R50 milyon pe ganny osi propoze pour SPTC pou asiste li avek konstrent reveni.

Gouvernman pe osi asiste detrwa lantrepriz piblik avek zot peyman saler pour sa lannen, vi ki zot depan lo aktivite tourizm e osi bann kin eksperyans bes dan zot reveni.

Sa bann lantrepriz piblik i konm swivan;

  • R14.8 milyon pour Lotorite Park Maren Sesel
  • R15 milyon pour Servis Lapos Sesel
  • R7.6 milyon pou Lenstiti Guy Morel

Msye Spiker, nou pou osi bezwen travay tre pros avek bann lezot lantrepriz ki annan gran posibilite zot aktivite i kapab ganny afekte si sitiasyon pa amelyore, par egzanp Lotorite Laviasyon Sivil Sesel (SCAA).

 

 

      1. Contingency

Pour lannen 2021, selman en sonm R50 milyon pe ganny propoze pour bidze contingency. Anvi defi finansyel, gouvernman pa pou dan en pozisyon sa lannen pou pey dezyenm faz konpansasyon pour La Misere, ki fer alor ki sa bann peyman pou bezwen ganny anvoye pour pli tar.

 

 

  1. Bann mezir fiskal

 

    1. Reform taks

Msye Spiker, enn mon lot priyorite se lo modernizasyon Komisyon Reveni Sesel (SRC), kot priyorite sa lannen se pou amelyor ‘compliance’ e dezyenmman- bouz lo servis elektronik.

Avek bi amelyor sistenm ASYCUDA, SRC pou fer serten ‘upgrade’ lo sa sistenm pour li pli kapab deservi son fonksyon.

Ladwann pou alor bouz lo servis ‘online’ e redwir bann tranzaksyon lo papye. Sa linisyativ a permet bann deklarasyon ladwann asyosye avek lenportasyon ek leksportasyon ganny fer elektronikman. Sa i ava ede redwir kou e letan ki pran pou desarz marsandiz lo por e erport, e sa i a osi redwir kou leksportasyon pour nou bann biznes lokal.

Sistenm “Cargo tracking” pou osi ganny met an plas, ki pou permet idantifye risk asosye avek bann kargezon depi zot lorizin, ki ava ede pou fasilit desarz marsandiz dek ki i ariv Sesel.

 

Me sa ban mezir lo zot menm pa pou adres tou bann defi lo ‘clearance’ marsandiz lo por avek erport. Nou lenfrastriktir por ek erport pa konvenab pou lakantite aktivite ki pase dan sa 2 fasilite. Pour bokou lannen sa de lenfrastriktir kle dan nou lekonomi in ganny neglize e napa ase lenvestisman kin ganny fer. Sa pou vinn en priyorite kle sa nouvo gouvernman.

 

An sa ki konsern bann lezot servis, pou annan travay ki pou ganny fer pou amelyor bann servis ‘online’ ki egziste an se moman. Nou pou agrandir bann servis ki kapab ganny fer ‘online’, tel koman anrezistre bann biznes, soumet bann ‘returns’ ek bann lezot form ki bann ‘International Business Companies (IBCs)’ i bezwen soumet.

Pou amelyor koleksyon e lobligasyon taks bann biznes, pou annan sanzman lo fason SRC i zer bann ‘tax returns’ pou amelyor ‘compliance’. Gouvernman pou bouz lo en sistenm ‘default assessment’ dan plas zis depan lo ‘self assessment’. Sa i ava asire ki plis ‘tax payers’ i ganny kouver dan bann odit e ki i asire ki tou biznes pe fer son peyman taks parey i oblize fer.

SRC pe an se moman resevwar bann lenformasyon anba ‘Global Forum’s Automatic Exchange of Information’, kot bann lenstitisyon finansyel ki raport ek Sesel depi 2017. Malerezman nou napa okenn sistenm an plas ki ede zer sa bann lenformasyon.

 

Alors avek bi permet SRC kapab servi sa bann lenformasyon pou fer bann odit e idantifye bann biznes ki depoz zot larzan aletranze, me ki pa deklar sa bann larzan dan zot ‘taks return’ isi, SRC pe fer evalyasyon lo de propozisyon ki zot annan pou enstal en nouvo sistenm.

      1. Reform lo taks lo biznes

Msye Spiker, an Desanm 2020, gouvernman ti organiz en seri miting konsiltativ ek sekter prive avek bann diferan lasosyasyon biznes pou diskit en nouvo rezim taks lo biznes.

Akoz bann seri restriksyon sa lannen nou pan kapab konplet sa proze. Alor, nou annan plan termin sa seri diskisyon, partikilyerman avek sekter Lapes ek Lagrikiltir pou met an plas en nouvo rezim taks lo biznes sa lannen.

Polisi gouvernman lo taks I tre kler. Tou biznes ek endividi, nerport ki sekter ki i ladan, i bezwen fer son par e kontribye baze lo son performans.

Prensip taks lo biznes i enn ki bezwen takse profi, e sa to taks i bezwen enn ki ekitab, inifye e aplik pour tou sekter e biznes. Tre byento, gouvernman i annan plan pou redwir to taks lo biznes e fer li vin enn ki pli rezonnab.

To taks ki pou aplikab pour konm swivan:

  • 15% lo profi ziska R 1 milyon,
  • e apre sa 25% lo profi ki par lao R 1 milyon.

Gouvernman pou mentenir opsyon taks ‘presumptive’ ki ganny sarze lo bann pti e mwayen lantreprener, ki zot reveni i par anba R 1 milyon par lannen.

Nou’n osi konmans travay pou asire ki nou pou annan an plas bann gidans e polisi apropriye ki pou asire ki nou pa annan reveni ki ganny erode ouswa perdi, par bann biznes ki fer ‘international profit shifting’. Sa i bann sirkonstans kot bann biznes i fer bann tranzaksyon pou bouz tou zot larzan dan zot bann ‘headquarters’ andeor Sesel, pour ki zot redwir zot lobligasyon taks isi.

An dizan sa, Msye Spiker, aparti le 1er Avril 2021, gouvernman pou aboli taks CSR, ouswa Corporate Social Responsibility Tax. Sa taks, i enn pinitiv ki taks biznes lo son reveni e alor pa rekonnet zefor lantreprenarya.

Par abolir CSR taks, sa pou osi donn bann biznes serten soulazman dan sa peryod lensertitid, kot i a permet bann biznes pou retenir serten likidite pou kapab opere. Par kont Msye Spiker, i reste responsabilite tou biznes pou an retour envestir dan zot kominote.

I pa akoz ki gouvernman in aboli sa taks ki bann donasyon ki bann biznes ti pe fer avan pou bann koz saritab i devret ganny arete, me i zis ki i pa rol gouvernman pou fors en biznes fer donasyon, e en biznes i ekspekte en keksoz an retour.

Nou bezwen komans re-pratik, donn ek nou leker!

An sa ki konsern taks lo valer azoute (VAT), pou annan plis travay ki pou ganny fer par Komisyon Reveni pour ki nou asire ki bann biznes ki kolekte VAT, me ki apre pa remet sa taks avek gouvernman, i arete enn

 

fwa pour tou. Gouvernman pou donn tou son sipor neseser SRC pou fer sa louvraz. Sa bann ki pa pe comply avek lalwa VAT, mon pe anvoy en mesaz tre for pou zot regilariz zot sitiasyon taks akoz nou a pe entansifye nou ‘compliance’.

Lo sa size koleksyon taks, mon fer en konklizyon ki senp e ki mon kwar tou dimoun pou dakor avek. Prensip sa gouvernman, parey mon’n dir pli boner, se pou rod tou mwayen pou redwir taks lo endividi e lantrepriz. Nou pou reisi dan sa latas selman si tou dimoun ki dwa taks i pran son responsabilite e pey son taks. Mon lans en lapel, pou tou dimoun pran son responsabilite, e osi fer kler ki bann ki kontinyen kasyet zot reveni e zot profi, nou pe vin rod zot e sanksyon pou sever.

 

 

      1. Reform “Excise tax”

En lot landrwa ki nou anvizaze fer reform i nou sistenm taks “excise”, ki pe ganny revize pou permet Ladwann pli byen anmas sa taks. Sa pou ede sirtou dan sekter prodiksyon lalkol kot gouvernman in idantifye ki i annan serten defayans.

Sa reform ki pou enkli lentrodiksyon en nouvo lalwa ki ekspekte donn plis lotorite divizyon Ladwann pou administre bann kontrol e osi donn plis gidans bann prodikter lo laplikasyon taks “excise”. Sa i espekte ganny anmennen devan Konsey Minis dan premye kar 2021.

 

    1. FA4JR

Msye Spiker, lo sa ki konsern FA4JR, gouvernman pe pey en total SR 125 milyon par mwan. Si nou kontinyen avek menm stratezi pou kontinyen donn lasistans tou biznes, Gouvernman pou bezwen SR 1.5 bilyon roupi pou lannen 2021. En sonm ki enposib pour bidze soutenir.

Parey monn deza mansyonnen nou ti annan en total 12,690 etranze a lafen Zanvye 2021 ki pe travay dan pei. Departman Lanplwa ti resevwar en total 10,412 laplikasyon pour GOP pandan 2020 e ladan in aprouv 8,930 aplikasyon.

Alors Msye Speaker, sel konklizyon ki nou kapab tonm lo la se i annan ase travay pour tou Seselwa dan Sesel. Alors gouvernman in bezwen revwar son propozisyon FA4JR pour lannen 2021 konm swivan;

  1. Pour Zanvye 2021, tou biznes in ganny peye parey Desanm 2020 eksepte si i annan okenn travayer kin kite lo payroll sa anplwayer.
  2. Apartir Fevriye 2021, gouvernman in entrodwir en lalis ki pou kalifye pour lasistans.
  3. Pour Fevriye e Mars 2021:
    1. Bann biznes ki lo sa lalis li kalifye lo Form 1, pour resevwar 50 % lasistans. Bann biznes ki pa lo sa lalis pa pou resevwar lasistans.
    2. Bann biznes ki lo sa lalis ki kalifye lo Form 2, pou resevwar R 5,804 e lezot ki pa lo sa lalis pa pou resevwar lasistans.

 

Gouvernman pe fer sir son progranm vaksinasyon pe mars byen e sa i ava ede ler nou pei i reouver avek viziter o milye Mars 2021. Alors Mars 2021, pou dernyen mwan ki Gouvernman pou donn lasistans anba sa scheme FA4JR. Bann biznes pou bezwen restriktir zot lekor, prenon kont nouvo devlopman dan lekonomi.

 

 

    1. Lasistans pour bann biznes avek difikilte likidite

 

Msye Spiker, pou asiste biznes kin ganny enpakte avek covid-19, Labank Santral pou kontinyen enplimant ‘private sector relief scheme’. Sa skim, ti ganny entrodwir pou siport bann kou loperasyon bann biznes. En sonm R 500 milyon i disponib pour bann pti e mwayen lantrepriz. Sa fasilite i pou bezwen ganny peye lo en baz 3 zan, me nou pe agrandi son repeyman pour ariv 5 an. To lentere lo sa scheme i 1.5 % avek en garanti 70% par gouvernman.

Sa lot fasilite pour en sonm R750 milyon pour bann biznes ki pli gro avek en to lentere 4.5% pou osi kontiyen. Sa fasilite i annan an garanti 50% par Gouvernman e i bezwen ganny peye lo en baz 3 zan. Nou pe osi agrandi son repeyman pour ariv 5 an.

Diskisyon i kontinyen ant Labank Santral, bann labank ek sekter prive pou regarde ki manyer bann defi dan lenplimantasyon sa ‘scheme ‘ i kapab ganny adrese.

Skim ‘Small Business Support Fund’ anba Labank Developman Sesel (DBS) pou osi kontiyen pour lannen 2021. Sa fasilite i pa pou atir okenn lentere, i a dispozisyon bann pti lantrepriz avek en reveni anyel anba R 2 milyon.

 

  1. Restriktirasyon dan servis piblik

 

Msye Spiker, nou annan en ladministrasyon piblik ozordi ki gro e ranpli avek diplikasyon. Sa in fer ki ladministrasyon piblik i aprezan enn ki pa soutenab e ki avek sa kriz ekonomik ki nou ladan prezan in pli agrave. Nou pou alor kontinyen revwar striktir gouvernman e met an plas en nouvo ladministrasyon ki pli efikas.

Parey in ganny anonse, STC pou nepli pey ‘rent’ apartir le 1er Zanvye 2021. Apre en revi lo manda e fonksyon Societe Seychelloise D’Investissment (SSI), gouvernman in pran en desizyon pou ferm sa lakonpanyen.

SSI ti en lakonpanyen ki ti ganny kree an 2008 pou selman tenir bann ‘shares’ ki gouvernman ti annan. Malerezman apre sa, in grosir lo son fonksyon e menm mont lo manda bann lezot lorganizasyon.

Avek sa reform, bann ‘dividends’ ki ti pe ganny peye avek SSI par bann lantrepriz piblik pou prezan ganny peye direkteman dan kont gouvernman. Sa i a permet annan pli bon zesyon lo nou finans piblik. Bann aktivite ki SSI ti pe fer, pou ganny transfer avek bann antite gouvernman ki deza annan preske menm responsabilite. Gouvernman par kont, pe donn son langazman ki bann travayer kin anploye dan SSI, pou ganny ofer bann lezot pos dan servis piblik.

Gouvernman pou osi kontinyen son travay pou redwir diplikasyon dan bann diferan striktir ki egsiste e redwir kou pou administre sa bann entite. Dan sa laniny pou osi anann en reform transformativ dan rol ki DPA I zwe.

Pou asire ki i annan plis efikasite dan Sekter Piblik, gouvernman pou akseler plan pou met an plas en lankadreman ki baze lo rezilta e performans. Pou annan bon rezilta e bon performans i enportan ki i osi

 

annan bon planifikasyon. Gouvernman pou bezwen fer sa premye pa, pou asire ki son striktir i enn ki efikas e ki osi permet sekter prive pou zwe son rol dan lekonomi.

 

Nou bezwen kapab planifye koman en pei, e tou bann Minister ek Departman i bezwen annan sa responsabilite pou met sa an mars. Nou bezwen adopte en lapros kot nou planifye avan nou depanse, e kot nou depans i ganny evalye pou asire ki i benefisye nou pep e ki sak endividi i ganny rekonpanse lo son performans. Sa i a ava asire ki tou travayer sekter piblik e tou biro gouvernman pou bezwen rann kont.

 

    1. Ler travay fleksib

Msye Spiker, an rezilta sa pandemik e sitiasyon ekonomik, nou osi bezwen revwar fason ki servis i ganny delivre. Dan sa nouvo normal i enportan pour nou vin inovativ e annan en serten degre fleksibilite. Set avek sa an tet ki gouvernman pou akseler zefor pou adopte ler travay fleksib.

Sa i ava ede pour ki bann travayer ava kapab annan en pli bon ‘work life balance’ ki an retour a ede avek prodiktivite, responsabilite familyal parmi lezot. En ler travay fleksib i a osi kapab anmenn serten benefis finansyel sirtou lo kote ‘child care’.

Anplis, nou a kapab vwar en rezilta pozitiv lo nou zesyon trafik, vi ki tou dimoun pa pou bezwen pe bouz an menm tan pou komanse ou termin en lazournen travay.

Par kont, nou rekonnet ki i kapab annan serten defi, espesyalman lo kote enternet, bann lekipman neseser pou travay dan lakour, e osi performans endividyel.

Bann polisi pou alors ganny develope pou adres sa bann defi e asire ki i annan en lankadreman pou evalye performans bann travayer dan sa nouvo normal. I pou enportan ki nou tou koman bann travayer nou pran nou responsabilite anver nou nivo prodiktivite.

    1. Gouvernans bann Lantrepriz Piblik

Apre ki gouvernman ti adopte Code Pour Bonn Gouvernans e bann polisi relye avek bann Lantrepriz Piblik, gouvernman pe al met plis lanfaz lo gouvernans sa bann lantrepriz. Public Enterprise Monitoring Commission (PEMC) pou vin le sel lotorite ki pou sirvey sa bann lantrepriz piblik.

Msye Spiker, an kolaborasyon avek bann minister konsernen e bann board sa bann lantrepriz, sa lotorite pou met bann target pour sa bann lantrepriz, pou fer sir ki zot anmenn en rannman pour gouvernman e lepep Seselwa.

Sa lotorite pou osi fer sir ki sa bann target i ganny sirveye e rann kont ek gouvernman. Bann desizyon ki sa bann lantrepriz pou pran pou bezwen an linny avek plan nasyonal. Lobzektif se ki sa bann lantrepriz i fonksyonn dan lentere lepep Seselwa e non pa an izolasyon.

Letan kot bann lantrepriz piblik ti dekonekte avek polisi gouvernman e kre zot prop lanpir pou nepli ganny tolere. Tou bann lantrepriz piblik pou bezwen travay dan lentere nasyonal baze lo gidans polisi gouvernman, e an retour bann Board i responsab pou enplimant vizyon gouvernman.

Avek sa, PEMC pou ganny donnen tou sipor e lotorite neseser pou asire ki manda gouvernman i ganny enplimante.

 

 

    1. Reform STC

Nou’n obzerve ki avek sitiasyon ekonomik kin fer nou roupi in depresye, sa in ogmant pri marsandiz. Priyorite gouvernman pour 2021 se pou met an plas bann polisi fiskal ki pou stabiliz to lesanz.

Nou antisipe ki ler nou konmans ouver nou lekonomi e sekter tourizm i repran, plis deviz etranzer ava antre dan nou sistem finansyer. Sa i a ede pour nou roupi konmans apresye e fer pri marsandiz desann.

Parey nou’n obzerve, pri sa 14 komodite esansyel pann monte depi 2012. Sa i menm si nou to lesanz in depresye, in annan ogmantasyon dan fre transportasyon e sanzman dan pri lo marse enternasyonal.

STC pe war li aktyelman dan difikilte pou mentenir sa pri ki tin ganny mete an 2012 pou sa bann prodwir, anvi ki pri pou aste sa bann prodwir in monte. Board STC in alor ganny manda pou li fer en analiz lo sa size e prezant zot propozisyon avek gouvernman.

Gouvernman pou fer li son priyorite pou reform STC pou asire ki son kou loperasyon i vinn pli ba. I pou osi regarde ki manyer STC i aste son marsandiz pou asire ki i pe aste a en pri pli ba.

Gouvernman i reste angaze pou kontinyen rod fason pou fer desann pri lavi pour son pep e asir sekirite alimanter. Pour nou kapab kontinyen garanti sa, gouvernman pe reviz striktir loperasyon sa lakonpanyen e son sistenm prokirman, pou asire ki nou retir okenn gaspiyaz, inefikasite e depans initil.

 

 

  1. Bann sekter Transformasyon ekonomik

Msye Spiker, pandemik covid-19 in montre nou ki mannyer nou vreman vilnerab koman en leta zil. Nou pei in parmi enn bann pti leta zil ki son lekonomi in pli ganny afekte. Sa i akoz sa pandemik in tous nou sours reveni, ki nou lendistri tourizm. A sa pwen i enportan note ki tourizm pou reste touzour pilye nou lekonomi. Alors nou bezwen asire ki nou ‘recovery’ i enn ki ede fer nou vin pli rezilyan fas a bann sitiasyon eksteryer.

Se pour sa rezon ki nou bezwen ansanm eksplor bann diferan opsyon pour nou transform nou lekonomi. Dan nou sekter tourizm nou bezwen entansifye nou zefor pou ofer plis ki zis nou labote natirel, nou bezwen kapab osi ofer en lekspersyans kiltirel ki a fer ki nou bann viziter ava annan en leksperyans inikman Seselwa.

 

Dan lagrikilitir e lapes, nou bezwen kapab ankouraz plis developman bann prodwi valer azoute ki a kapab osi anmenn bann loportinitie eksportasyon pour nou bann entrepriz lokal. I pou osi enportan ki nou ankouraz en latitid entreprenarya parmi nou popilasyon, pou fasilit sa re-transformasyon ekonomik.

 

Msye Spiker, marse lanplwa i kontinyen ganny afekte par lenpak covid-19, sirtou la ki nou ekspekte bann etidyan kin termin zot letid ki pe zwenn lemonn travay. A lafen Desanm 2020, Departman Lanplwa ti aprouv 2,763 ka ‘redundancy’ e dan sa sif, 36 poursan ouswa 1,004 ti travayer Seselwa. Ziska le 4 Zanvye 2021, ti annan 12,690 permi travay aktif pour bann travayer etranze.

 

An plis, nou kontinyelman vwar demann pour travayer etranze dan laplipar sekter lekonomi, enkli dan lagrikiltir e lapes. Sa bann sekter i annan lanplwa ki Seselwa i kapab fasilman pran avek bann formasyon neseser. E de plis i annan 1,732 laplikasyon an sa ki konsern bann travayer etranze kin pri deor pou zot retournen. Sa i demontre ki i annan ase travay pour Seselwa dan pei.

Msye Spiker, mon anvi anvoy en mesaz for pour bann travayer e bann ki pe rod en lanplwa. Gouvernman i donn son langazman pou plas Seselwa premye dan lanplwa, bann travayer i bezwen pran zot lanplwa o serye. I zot responsabilite pou raport travay, vin prodiktiv e fer kontribisyon dan zot landrwa travay. Respekte bann lalwa e lareg zot lorganizasyon pou anpes zot perdi zot louvraz pour rezon ki pa valab e ki ti kapab ganny anpese.

Pour bann ki pe rod en lanplwa, se la letan pou aksepte louvraz ki pe ganny ofer, akoz plitar i pou riske pli difisil. Ler zot ganny refer pou en lanplwa, pran silvouple. Ler zot ganny refer pou ‘interview’ al fer zot ‘interview’. Aret swazir louvraz!

Prouv ou lekor e aksepte louvraz ki disponib me pa neseserman swazir louvraz dapre ou preferans. Pli tar ler lekonomi i ava repran, ou ava ganny loportinite pour pran en louvraz ki ou tya swete. Pour bann anplwayer, mon tya voudre demann zot pour anploy nou Seselwa an premye avan konsider en travayer etranze e donn zot bann sipor neseser.

Gouvernman in anons en seri reform dan bann prosedir permi travay pour bann travayer etranze. Mon demann anplwayer pour korpere pour asire ki loportinite lanplwa i ganny pibliye byen avek lenformasyon neseser pour ki Seselwa i ava pli kapab fer laplikasyon pour sa bann pozisyon. An plis, zot devret fer li zot devwar pour ofer bann benefis ki osi atiran pour Seselwa, konpare avek sa ki zot ofer pour travayer etranze.

Bann lakonpanyen prive i annan en responsabilite pou montre sa zenn travayer ki pe komans son karyer en ‘clear career parthway’. Sa lotel ou sa labank i bezwen montre li ki si i performen, si i amelyor son ‘skills’, li osi i kapab vin en ‘General Manager’ dan en lotel ou en sef egzekitiv dan en labank. Sa bann post pa kapab zis pour etranze. Sa pou bezwen sanze e nou bezwen valoriz nou prop dimoun. Seselwa i annan talan e si i annan loportinite i pou delivre. Nou reform system GOP pou reflekte sa bann prensip.

Nou pou travay pou moderniz nou lalwa lanplwa, kot nou pou target serten sekter kle dan nou lekonomi, avek bi pou amelyor kondisyon travay pour biznes e osi travayer. Departman Lanplwa pe travay konzwentman ek sekter prive pour ki lenformasyon neseser i ganny donnen avek bann travayer ki pe rod lanplwa. Sa i enkli bann loportinite travay lo nou bann zil elwannyen.

Msye Spiker, nou pe osi travay lo reform lo bann benefis ek progranm ki Lazans Proteksyon Sosyal i donnen. Konman en gouvernman nou bezwen fer sir, nou bann benefis ek progranm i ganny donnen avek bann ki pli vilnerab dan lasosyete.

Nou bezwen osi travay avek bann benefisyer sa bann lasistans ki zot pa vin depandan lo zis sa bann benefis e progranm. Bann Benefis ek Progranm kot Lazans Proteksyon Sosyal i pli gro sonm dan bidze 2021. Sa i reprezant 13 poursan bidze naysonal.

Parey noun anonse nou pou annan en seri reform avek led Labank Mondyal ki pour konm swivan;

  • Fer sir ki i annan plis kordinasyon avek bann sekter kle dan pei. E sa nou pou etabli en “social registry”. Sa i ava ede pour ki dimoun pli vilnerab i kapab ganny sa lasistans neseser

 

avek tou sekter e koup lo birokrasi. I ava osi ede ki nou donn sipor neseser ki nou bann zanfan dan sa bann fanmiy pa ganny neglize e osi nou kapab ed sa bann zanfan pou servi tou loportinite ki devan zot.

  • moderniz sistenm HomeCare pour fer sir i pli aksesib pour nou bann dimoun ki pli bezwen e redwir labi ki egziste
  • revwar soutenablite sistenm benefis retret,
  • re evalye benefis envalidite e dezabilite pou fer sir ki i tous dimoun avek bezwen fizik baze lo bann standar enternasyonal.
  • revwar nou sistenm lasistans “social welfare” baze lo bann bezwen sosyo-economik.

 

    1. Sekter tourizm

 

Msye Spiker, sekter tourizm parey monn fer resorti, pou reste sa lendistri nimero enn nou lekonomi. Se pour sa rezon ki i pou enportan ki nou revwar nou stratezi pour ki nou kapab relev sa lendistri e fer li vin pli soutenab e rezilyan. Mon fyer pou dir ki noun fini komans fer sa premye pa, atraver nou program vaksinasyon.

 

Pour plizyer lannen noun depan lo nou labote natirel pou atir nou bann viziter. Menm si sa i reste, nou pou bezwen diversifye bann prodwi ki ganny ofer a nou bann viziter. Serten nouvo prodwi tel ki ‘cultural tourism’ i a ganny devlope kot nou bann viziter a kapab eksperyans nou leritaz, nou kiltir e nou lakwizin. Sa i ava ede anmenn plis devlopman dan bann kominote, ki pou anrisi leksperyans nou bann viziter e an retour zot ava depans plis dan pei.

 

Nou osi bezwen revwar bann latraksyon touristik pour ki zot vin pli enteresan pour bann viziter. Koman en leta zil nou bezwen servi nou losean pli byen e fer plis pou ofer bann aktivite sport lo delo e lezot aktivite lwazir.

 

A plizyer repriz noun tande ki nou bezwen ogmant partisipasyon lokal dan sa sekter. Pour ki sa i materyalize i pou neseser ki nou asire ki sa ‘supply chain’ i byen ganny etabli. Sa i a osi donn loportinite sa de lezot sekter kle, ki lapes e lagrikiltir, pou osi kontribye dan soulazman nou lendistri tourizm e sa nouvo fason fer.

 

Developman kapasite imen dan sekter tourizm i primordyal dan transformasyon sa sekter. Nou pou bezwen donn formasyon bann travayer ki deza dan sa sekter e bann ki anvi zwenn sa sekter, a fen ki nou ava annan en lafors travayer kalifye. Sa i a ede pou redwir depandans lo travayer etranze e osi asire ki nou bann Seselwa i progrese dan sa domenn.

 

Nou bann marse tradisyonel Lerop i parmi bann kin pli ganny afekte ek sa pandemi. Alors i pou osi enportan ki nou esey diversifye marse kot nou bann viziter i sorti.

 

    1. Sekter lagrikiltir

Langazman gouvernman pou sekter Lagrikiltir pou 2021, se pou donn sipor bann fermye, pou asire ki nou ariv lo nou target pou ogmant prodiksyon zannimo ek legim e ed bann fermye pou avanse dan developman zot biznes. Dan sa demars, gouvernman pou siport prodiksyon lavyann pour ki i vin pli konpetitiv akote

 

lenportasyon, e kontribye anver sekirite alimanter pei. Target dan mwayen term se pou arive fer prodiksyon lokal depas omwen lanmwatye sa ki nou konsonmen.

Alor gouvernman pou asiste lo kou:

  1. pou touy koson avek poul kot labatwar;
  2. Fre prodiksyon pork ek poul pou sak fermye;
  3. Fre adisyonel lo pti poul;
  4. Bann logmantasyon dan pri manze zannimo;
  5. E fre transportasyon manze zannimo ant Mae ek bann lezot zil.

Msye Spiker, labatwar Pralen pou ganny konplete sa lannen, avek sipor lekipman ek sipor teknik sorti kot Linyon Eropeen. Gouvernman in deza idantifye nouvo landrwa pou labatwar lo Mae e nou ekspekte ki sa i ava demare tre byento.

Gouvernman pou fer en alokasyon finansyel dan Labank Devlopman Sesel (DBS) pou fasilit akse avek finans pour bann ki dan prodiksyon. Skim ‘Agriculture Development Fund’ pou ganny revize e pou aprezan donn lon a en limit R5 milyon konpare avek selman R1 milyon, ki leka ozordi. Lentere ki pou aplike lo sa skim pou 2.5% pour bann lon ziska R3 milyon, e pour bann laplikasyon ki par lao R3 milyon, pou annan en to lentere 5% ki pou aplike. Sa pe ganny fer pou ankouraz bann fermye debourye e agrandi zot bann aktivite.

Msye Spiker, i enportan a sa moman ki mon fer li tre kler kin annan labi dan sa skim oparavan. Sa skim i montre ki bokou kin benefisye pan fer sa zefor pou repey zot lon e i annan menm kin aret peye konpletman. Mon pou alor demann bann kin benefisye avek sa bann lon pou onor zot lagreman e ede fer ki lezot i a kapab osi benefisye.

Later lagrikiltir kin ganny donnen avek fermye me ki pa pe ganny servi pou prodiksyon, pou ganny repran lo en baz akselere e ganny donnen avek bann ki pare pou fer en travay serye pou prodwir. Sipor pour bann zenn dan lagrikiltir pou kontinyen avek lazisteman dan resours anmezir ki keksoz i avanse. Gouvernman pou rod en meyer metod pou asiste bann zenn ki ti ganny promet fasilite me ki pa ankor ganny asiste anba program ’la semence’ espesyalman bann Au Cap e osi konsider lentegrasyon pli vit bann zenn lo bann later lagrikiltir kot i annan, pou ede ki sa bann zenn pa perdi lentere dan sa sekter.

Alor, mon demann Minister responsab pour Ledikasyon ek Lagrikiltir pou revwar ki mannyer fasilite lekol ek son bann aktivite I kapab ganny entegre avek bann sant pou lagrikiltir, parey sant resers. Nou Plan pour le fitir, se ki sa sant i ofer bann kour pour adilt ki deza dan lagrikiltir pour ki zot devlop plis zot konesans ek abilite.

Gouvernman pou fer provizyon bann materyo neseser pou sa sekter parey langre ek pestisid, akoz nou bezwen sa garanti pou bann prodikter. An menm tan, gouvernman pou osi eksplor loportinite pou sekter prive zwe en pli gran rol dan sa servis, ki ava fasilit akse avek materyo ki fermye i bezwen.

Dan memm laliny, nou bezwen anmenn sekter prive dan lezot aktivite ki tradisyonnelman se gouvernman kin fer dan lagrikiltir. Sant Zenetik pour koson, i enn bann aktivite ki pou ganny revwar e transfer avek bann fermye ki montre lentere e annan kapasite. Dan sa bann laranzman, gouvernman an servan son bann lyen enternasyonal, i ava reste koman fasilitater e donn sipor teknik bann fermye ki bezwen.

 

Sa pandemik in met devan nou sa nesesite pou depann plis lo nou lekor e rod bann fason pour ki koman en pep nou vinn pli rezilyan an servan sa ki nou annan. Imedyatman, gouvernman pou reviz lafason ki i donn permisyon fermye ki fer elevaz poul. Minister Lagrikiltir pou fer en revizyon e analiz avek bann fermye ki anvi ogmant zot prodiksyon, baze lo zot soutenabilite e planifikasyon zot teren, e permet zot ogmant zot prodiksyon kot zot kapab.

Gouvernman pou osi dan sa lannen, ouver posibilite pour bann endividi ou group prive komans omwen de laferm “parent stock”, pour ki pei a kapab prodwi dizef pou eklo lokalman. Sa i a ed nou koup lo kou lenportasyon dizef pou ‘hatchery ‘e fer desann pri pti poul, ki aktyelman pe kout plis ki R18.

Nou bezwen kontinyen ankouraz sak lakour pou aste prodwir lokal e fer sa ki zot kapab pou ekomomize e koup lo lenportasyon sa ki nou konsonmen. Se dan sa fason ki nou pou kapab relev nou pei, e gouvernman i la pou siport nou bann sitwayen dan sa demars.

    1. Sekter Lapes

 

Msye Spiker, si i annan en sekter dan nou lekonomi ki ankor byen lwen ek son potansyel, se sekter Lapes. Dan sa letan kot kovid in tap nou pei e fer bokou ditor nou lekonomi, bokou dimoun ki pa ti pe war vre lenportans lapes, in aprezan konpran ki si nou napa en dezyenm pilye ekonomik pou soutenir nou pei, nou pa pou kapab progrese dan nou devlopman.

Prezidan Ramkalawan avek son lekip dan gouvernman, depi lontan pe dir ki fodre nou port plis latansyon lo sa sekter. Menm avan ki dernyen lakor lapes ti ganny renouvle avek Linyon Eropeen lannen pase, nou ti pe demande ki Sesel i ganny en pli bon dil.

Wi, sa gouvernman i krwar senserman ki nou kapab ganny plis avek nou lapes. Se pour sa rezon ki tre byento nou pe al anonse ki Sesel i ouver pour lenvestisman dan sa bann sekter swivan:

  • Konstriksyon nouvo lasose pou resevwar plis bann bato ‘long line’ ki pe deza lapes dan nou delo me ki fer zot transbordman swa lo lanmer, swa dan en lot por dan Losean Endyen.
  • Konstriksyon nouvo lasose e amelyorasyon bann ki deza ekziste pou fasilit tranzaksyon bann bato ‘sener’.
  • Konstriksyon en ‘dry dock’ pou fer bann gro louvraz lo bann bato lapes endistriyel.
  • Konstriksyon fasilite pou reparasyon elektronik e elektro-mekanik lo bann bato lapes.
  • Konstriksyon lizin pou fer transformasyon pwason, sirtou ton, pour nou pei kapab ganny plis valer avek sa resours enportan.
  • Devlopman meyer fasilite pou reparasyon lasenn.
  • Devlop e amelyor bann fasilite dan bann distrik pour nou peser artisanal.
  • Konstri en fasilite lo erport pou resevwar pwason ki pe ganny eksporte.
  • Konstri e devlop en limaz kalite pou nou eksport nou pwason e tou nou prodwi lanmer lo nivo enternasyonal.

Msye Spiker, nou pe lans en lapel pou envestiser Seselwa pou antre dan sa sekter lapes, agrandi li e anmenn larises pour nou pei e nou pep. Nou gouvernman pou donn Seselwa priyorite lo etranze. Kot nou napa

 

larzan ouswa lekspertiz, nou pou ankouraz bann ‘joint ventures’ kot Seselwa pou annan son par dan tou profi.

Sa bann lenvestisman pou kree larises san ki nou bezwen lapes plis. Moto nou gouvernman se pou azout valer avek nou pwason, san ki nou eksplwat sa resours tro bokou. Nou ekspekte ki dan sa prosen 5 an, nou pou kapab kree plis ki 1500 louvraz dan sa sekter e double lakantite pwason ki ganny transborde dan Port Victoria.

 

Gouvernman pe osi kontinyen ranforsi son zefor pou devlop sekter lekonomi ble. Annefe sa lannen, en proze pou devlopman endistriyel dan sekter ‘marine biotechnology’ in komans materyalize. Atraver en don ki nou ti gannyen avek Labank Devlopman Afriken, nou’n komans fer bann miz an plas, pou ki nou kapab annan lenformasyon konkret lo nou potansyel pou devlop sa lendistri e osi pou idantifye bann biznes e rannman ki sa lendistri i kapab anmennen dan nou pei. Sa proze pe osi met lanfaz lo laprantisaz, antraver lantrennman en santenn antreprener ki enterese pou antre dan sa sekter, e sa i enkli bann madanm e osi bann zenn.

 

Sa lendistri ler pou demare pou enn ki pou vast, e i pou permet nou pou servi bann resours maren pou devlop biznes dan domenn kosmetik, bizoutye, medikal, e lezot domenn, kot resers anba sa proze i montre nou i annan potansyel. Sa i avek bi anmenn devlopman osi dan nou ledistri lokal, ki i ofer loportinite lanplwa ki o nivo pou nou pep, e ki evantyelman, i fasilit devlopman nou lasosyete an zeneral.

 

An sa ki konsern sa fasilite finansyel ki a dispozisyon pei pou siport devlopman bann prodwir valer azoute dan sekter lekonomi ble, espesyalman dan sekter lapes, gouvernman i annan plezir pou anonse ki in fek konkli en renegosyasyon avek Labank Mondyal lo bann term ek kondisyon ki pli favorab pou bann lenvestiser ki anvi ganny akse a sa fon. Bann biznes ki kapab benefisye anba sa fon se;

 

  • bann ki ofer servis siyantifik pou sekter lapes, ki enkli resers dan domenn alimanter tel ki bann fridmer;
  • bann ki ofer bann servis lozistik, tel parey ‘packaging’, distribisyon, ‘marketing’ e lavant;
  • bann ki fer ‘fish processing’ ki pou anmenn plis valer azoute lo bann pwason ki ganny lapes,
  • e bann ki dan sa biznes ‘fish processing’ ki oule devlop bann teknolozi e fer bann nouvo oubyen repar bann vye fasilite pou ranforsi zot biznes.

 

Alors, nou pe ankouraz e lans en lapel avek bann lenvestiser ki kalifye anba sa fon, pou servi sa fasilite ki anba zot dispozisyon.

 

    1. Sekter “Digital Economy” (Lekonomi Enformatik)

Msye Spiker, lemonnn in fini antre dan ‘digital era’ e Sesel pa kapab ganny kit deryer. Sa revolisyon ki lemonn in pas ladan dan devlopman teknolozi i kapab anmenn bokou benefis pour nou pei. Nou alor bezwen met anplas bann polisi e striktir pour nou kapab devlop nou sekter ‘Digital Economy”.

 

Dan sa bann mwan ki pe vini, Konsey Minis pou konsider bann diferan polisi pou nou met an plas e develop sa sekter. Sa bann inisyativ pou kapab anmenn bokou benefis pour diferan sekter nou lekonomi.

En sistevm ‘E-government’ kin noun ganny promet pou plizyer lannen i annan posibilite anmenn bokou benefis pou amelyor la fason ki gouvernman i delivre son servis. Nou bezwen arete ek bann prosedir manyel e entrodwir bann prosedir elektronik. Sa i a fer servis ki gouvernman i donn piblik vin pli efikas e pli vit. I pou osi anmenn plis la transparans e redwir posibilite pou bann pratik koronpi.

Developman sa sekter i a osi kre loportinite biznes ek lanplwa pour nou pep. Nou sistenm ledikasyon pou bezwen enkli dan son ‘curriculum’, plis konteni enformatik pou asire ki sa prosen zenerasyon travayer i ava annan sa zouti pou kontinyen develop sa sekter.

    1. Sekter Ledikasyon

Msye Speaker, Ledikasyon i kontinyen reste en priyorite pour sa nouvo gouvernman e malgre tou sa difikilte ekonomik ki nou pei pe pas ladan, i pou neseser ki nou kontinyen lev aspirasyon bann etidyan pour ki zot fer zot mye pou reisir dan zot letid a tou nivo.

Minister Ledikasyon pou met an plas son plan ver sa nouvo sistenm ledikasyon ki nou pe swete war pour Sesel. Minister Ledikasyon i rekonnet, ki pou kapab annan en lekonomi ki dirab, i pou neseser ki tou dimoun dan sistenm enkli bann etidyan, zot pou bezwen a tou pri redwir gaspiyaz. Anplis ki sa, i pou bezwen annan bann nouvo lapros anver litilizasyon bann nouvo pratik ki ava permet plis lanfaz e resours ganny mete lo lansennyman e laprantisaz.

En dezyenm laspe pou fer plis lekonomi, sirtou sa lannen dan sa letan covid-19, Minister ledikasyon pe ankouraz bann etidyan pou swazir bann diferan opsyon pour fer zot letid parey letid ‘online’ espesyalman la ki i pa posib pou voyoze, e osi ankouraz bann etidyan ki kalifye pour en labours, pou zot , swazir bann labours ki pei i gannyen koman kado avek bann lorganizasyon e lezot pei etranze. Nou pe lans lapel pou bann la konpanyen pou osi ofer bann labours lo en nivo nasyonal ki a osi ede dan devlopman kapasite bann mendev dan diferan sekter.

Gouvernman atraver Minister Ledikasyon i kwar ki zanfan seselwa i devre aspire pour ganny sa pli meyer ledikasyon posib. Nou anvi antre an partenaya avek envestiser prive ki enterese pour ki nou kapab kre en lekol par ekselans ki a vin en lekol modern e konpreansiv pour nou zanfan. Deza i annan group e endividi ki pe eksprim lentere fer ankor lezot lekol prive. Pour tir presyon lo bann lekol dan lavil ki deza vreman plen, gouvernman pe etidye posibilite servi ansyen Regina Mundi pour sa proze.

 

An menm tan, nou pou travay dir pour ekip e moderniz bann lezot lekol ki egziste pour ki dan zot menm zot vin bann pti sant ekselans dan tou nivo e laspe. Minister Ledikasyon i annan en nouvo plan tre anbisye ki viz ver sa lobzektif.

 

 

    1. Sekter Finansyel

Msye Spiker, Sekter Finansyel i en sekter ki annan potansyel pour develope. Me nou bezwen fer sir ki Sesel i an konformite avek lalwa enternasyonal.

 

Alors Minister responsab pour Finans pou etabli en Komite avek tou bann akter kle dan sa sekter pou travay lo en plan nasyonal pou fer sir ki nou devlop sa sekter pou kree plis lanplwa e ganny plis deviz etranzer. Avek sa, pou osi annan en nouvo divizyon ki pou ganny kree dan departman Finans ki pou spesyaliz spesifikman avek sa sekter.

Msye Spiker, lannen 2021, i trwazyenm e dernyen lannen pour nou fer sir ki nou amelyor nou bann lalwa pou met li azour avek bann bon pratik anba lankadreman Anti-Blansisaz Larzan e pour Lit Kont Finansman Terorizm (AML/CFT), e sa i dapre standar ‘Financial Action Task Force (FATF).’

Nou pou anmenn devan Lasanble bann lamannman dan bann lalwa swivan;

  1. Prevention of Terrorism Act
  2. Mutual Assistance in Criminal Matters Act
  3. Extradition Act
  4. Registration of Association Act
  5. Beneficial Ownership Act
  6. Lalwa Anti-Blansisaz Larzan e pour Lit Kont Finansman Terorizm (AML/CFT)
  7. Lalwa ki gouvern lankadreman Licensing

Gouvernman pou osi anmenn en nouvo lalwa pou met en lankadreman an plas ki pou gouvern bann “Virtual Assets Service Providers”. Nou ekspekte konplet sa bann travay e anmenn sa bann lamannman avan Zilyet 2021.

Msye Spiker, an Desanm 2020, Lasanble Nasyonal ti aprouv lamannman dan lalwa taks biznes, baze lo lobligasyon Linyon Eropeen kot i konsern taksasyon. Parey zot okouran, Linyon Eropeen ti met Sesel lo son lalis zirisdiksyon ki pa korpore avek zot dan son sistenm taks.

Msye Spiker, parey mon ti mansyonnen ler mon ti pe prezant sa proze de lwa devan Lasanble Nasyonal, nou ti entrodwir ‘en De-Minimis” rule threshold’ ki pou ekskli bann antite ki pa riske. Linyon Eropeen pe prezant sa ka devan zot komite avan ki zot kapab fer nou konnen si nou pou kapab adopte sa pratik. Nou pe esper zot larepons avan ki nou fer okenn lamannman adisyonnel dan nou Schedule 11.(onz)

Dezyenmman, konponan ki pou kapab tir Sesel lo sa lalis Linyon Eropeen, se ki nou bezwen anmenn bann lezot lamannman pour adres konsern Lorganizasyon pour Korporasyon Ekonomik ek Devlopman (OECD), sirtou an sa ki konsern lesanz lenformasyon ant bann diferan lotorite taks, kot Sesel ti ganny ‘downgrade’ sorti “Largely compliant” an 2015 pour ariv “partially compliant” an Avril 2020.

Sesel pou bezwen demann en ‘supplementary review’ pou adres sa bann defayans dan lesanz lenformasyon. Msye Spiker nou pou anmenn sa bann lalwa swivan pour ki nou kapab azour avek lakadreman OECD;

  1. International Business Companies Act
  2. Foundations Act e
  3. Limited Partnership Act

Nou osi pou propoz en nouvo ‘Trust Act’ ki pou ranplas sa lalwa ki egziste ozordi ki apel International Trusts. Priyorite gouvernman se pou develop en sekter finansyer modern e transparan ki pou an linny avek tou bann regiliasyon enternasyonal.

 

    1. Sekter Transpor

Nou bann por e nou erport enternasyonal i fasilite pli enportan dan devlopman ekonomik nou pei e gouvernman pe met bokou latansyon lo amelyor servis e lefikasite dan sa bann departman. Sa zefor pou ganny apiye par en gran proze redevlopman Por Komersyal kot nou pe envit bann partener lokal ensi ki etranze pou donn nou konsey lo ki manyer nou kapab fer sa redevlopman dan en meyer fason.

Menm prensip pou ganny aplike kot nou sekter transpor aeryen. O-menm moman ki nou pe reflesi lo en solisyon dirab e lonterm pour nou lakonpannyen aeryen nasyonal, Air Seychelles, nou pe osi etidye fason pou nou vin pli efikas e ganny plis reveni atraver nou sekter domestik e nou departman ‘ground handling’. Size Air Seychelles i enn kin annan en kantite deba lo la. Desizyon gouvernman pou bezwen enn ki baze lo soutenabilite finansyel sa lakonpanyen me pa enn ki baze lo lemosyon.

Msye Spiker, gouvernman in apresye bokou sa dialog ki Lasanble Nasyonal in annan avek bann diferan partener lo lavenir nou laliny aeryen Air Seychelles. Me pandan ki diskisyon in konsantre lo ki manyer servis enternasyonal Air Seychelles i kapab vin profitab, nou’n obliye ki sa lakonpanyen i annan en det plis ki 152.8 milyon dolar Ameriken, ki anviron R 3.3 bilyon pou Air Seychelles. Kestyon ki nou devret pe demann nou lekor se, lekel li pou pey sa gro det?

I kler ki resours finansyel gouvernman I limite pour li kapab absorb sa nivo det, menm avek en rediksyon baze lo bann negosyasyon ki pe ganny fer, de plis sa det i an deviz e se rezerv Labank Santral ki pou bezwen ganny servi pou pey sa.

Eski nou pou oze pran sa rezerv limite pou kontiyen sibvansyonn loperasyon Air Seychelles olye asire ki lepep Seselwa i ganny lasirans lo bann komodite esansyel, tel parey karbiran, manze e latizann. Sa i kestyon ki mon demann tou bann manm prezan isi ozordi!

I bon note ki sa sitiasyon Air Seyhelles i pa nouvo e i osi enn ki sa gouvernman in erite. Pou les en pti airline akimil sa det 152.8 milyon dolar Ameriken i vreman iresposab. Sa i en nivo det ki kapab annan lefe tre sever lo nou pti pei.

    1. Sekter lenerzi e sanzman klima

Msye Spiker, Sesel i ganny rekonnet e resevwar soutyen bann pei e lorganizasyon enternasyonal pour son bann aksyon ki i pe pran dan adaptasyon e zesyon bann defi kree par sanzman klimatik.

Sanzman kliman i pli gro risk ki nou pti pei i fer fas avek. Lerozyon sever, laroul ki aprezan pe kraz lo bann semen lakot, e linondasyon pandan tou le de sezon dan lannen, in montre ki nou lanvironman, nou bann resours ekonomik e menm nou lavi sosyal i reste vilnerab e ki nou bezwen adres sa problenm dan en fason serye.

Labank Mondyal atraver Minister responsab pour Sanzman Klima pe aktyelman fer en letid pou vwar ki mannyer Sesel i kapab adres lerozyon, linondasyon e risk klimatik lo bann lakot Mae, Pralen e Ladig.

Sa letid 11 mwan pou donn nou en pli bon apersi lo sitiasyon e bann metod apropriye ki merit ganny aplike dan bann landrwa kot nou ganny plis problenm lerozyon dan lepase parey Bovalon, O Kap, Kot Dor e Ans Kerlan.

 

Gouvernman pou travay avek sa lorganizasyon pou trouv bann sours finansman pour ki letan rezilta i pare dan trwazyem kar lannen nou kapab tre vit apre, lans dan bann travay pou kontrol sa bann problenm lerozyon.

Antretan, an 2021, plizyer travay proteksyon lakot, par egzanp dezyenm faz Amitye in ganny bidzete, e i osi annan en travay anba ‘Fon Global pour Adaptasyon’ e ‘Linyon Eropeen’ ki pou adres drenaz e lerozyon kin deza demare lo Ladig. Gouvernman in osi fer langazman pour ki i kontinyen travay an 2021 pou amelyor drenaz e anpes linondasyon dan plizyer kominote parey Ans O Pen, Quatre Bornes, Takamaka, La Misere e Ladig.

 

Sesel pe travay lo en seri target nasyonal pou lenerzi e klima ki pli anbisye e ki pou enkli proteksyon losean. Sa pou ganny prezante an Novanm kot konferans mondyal lo sanzman klima ki pou fer Glasgow, Lekos.

Parey inn ganny prezante dan nou manifesto, nou oule ki Sesel i al pli lwen lo prodiksyon lenerzi renouvlab, e ki avan 2030 nou arive zwenn, e menm depas sa target 15%. Dan sa lannen, nou pou kontinnyen avek progranm met fotovoltaik lo bann batiman piblik atraver progranm sipor ki Sesel pe gannyen avek Lenn e Litali.

Avek bann gran proze ki pou lanse sa lannen, tel parey lenstalasyon 1 megawatt lo Zil romainville, 5 megawatt flotan dan lagon e en proze batri, Sesel alors pou apros 5% litilizasyon lenerzi renouvlab. An Zanvye, gouvernman in osi sinny en nouvo lagreman 30 milyon Yuan avek Gouvernman Lasin ki pou permet zil Curieuse pou vinn 100% depandan lo soler, e permet 41 lekol pou benefisye avek pano fotovoltaic e osi azout 800 lalimyer pour semen.

Pou vreman fer progre e depas target 15% par lannen 2030, nou pou bezwen travay pros avek PUC pou li zwe son rol fasilitater par kontinyelman envestir dan rezo distribisyon, e annan plis stokaz lenerzi en servan batri. PUC pou osi bezwen revwar tarif ki i peye pou elektrisite prodwi atraver sours renouvlab e osi revwar tarif elektrisite ki konsomater i peye.

Sa bann revi i ava osi aplik pour delo ek desarz akoz nou osi bezwen konsider sa de lezot servis e bann gran proze ki PUC pe entreprann dan sa domenn, espesyalman proze danm Lagog e sistenm desarz lo La Dig. An menm tan, PUC pou bezwen vin pli efikas par redwir son kou loperasyon e eliminn gaspiyaz kot i annan.

    1. Sekter Lanvironnman

Msye Spiker, En Sesel prop i osi primordyal pour nou lasante e byennet sosyal e ekonomik. Alor i tre enportan, malgre ki i koute, ki nou kontinyen asire ki nou pei i reste prop. Gouvernman pou alor amelyor fasilite koleksyon salte par ogmant standar e met plis bin piblik a laporte lepep, e dan sa de lannen ki vini osi kre fasilite pou fer triaz salte ki enkli bann ‘sorting bins’ lo Pralen e Ladig.

Byento Konsey Minis pou konsider lenplimantasyon nouvo plan zestyon salte pou Sesel. Sa plan i annan bi pou kontinyen envestir dan sa domenn, ogmant partisipasyon piblik dan bann progranm resiklaz e osi pou met an plas bann stratezi e regilyasyon pou asire ki sekter prive i zwe en rol pli aktiv dan sa domenn.

Nou kwar ki Sesel i merit tre anbisye lo sa size. Nou bezwen annan nou en sistenm ki kre kondisyon pour bann dimoun dan sekter prive ki enterese pou fer triaz ek resiklaz pou fonksyonen e fer en profi. Ozordi bann lotel e lezot biznes i merit pe triy e redwir lakantite salte ki zot prodwi. Nou bezwen ralantir e menm aret anmenn serten kalite salte lo bann ‘landfill’ e nou bezwen adres dan en fason serye, size kontaminasyon

 

lanvironnman koze par salte e nou osi bezwen tre kler kote nou anvi ete dan le fitir e sa i en target vreman anbisye.

Gouvernman pou travay atraver Minister Lanvironnman pou asire ki nou fer sa diferans kot i konsern lapropte e salte dan sa senk an devan nou.

 

 

  1. Promouvwar Loportinite.

Msye Spiker, sa gouvernman ki opouvwar ozordi, i kwar dan promouvwar loportinite pour tou dimoun. I pou pran o serye son rol koman fasilitater dan lekonomi e non pa antre dan konpetisyon avek sekter prive.

Sa gouvernman i kwar dan larg lanmen Seselwa. Ki mon pe dir Msye Spiker, se ki nou pou travay avek nenport ki nou sitwayen ki anmenn en linisyativ biznes ki viab devan, pou fer sir ki nou donn li sa koudmen pou realiz son proze.

Pour tro bokou letan, nou’n tande kot en Seselwa I prezant en proze, i ganny rezete, me apre ou war en etranze pe fer sa menm proze. Sa kalite pratik pou arete anba sa gouvernman.Tou Seselwa pou ganny menm sans pou realiz zot biznes, sirtou bann ki pou anmenn deviz etranzer dan pei.

Dan sa letan kot nou pe koz lo transformasyon nou lekonomi, tou loportinite biznes ki vin devan nou, nou pou konsidere. Nou oule ki Seselwa i envestir non pa zis dan bann pti biznes kot sans pou agrandi i minim, me dan bann kot zot pou grandi e eksport zot prodwir aletranze.

Msye Spiker, i annan en kantite sa bann kalite loportinite la deor, e nou gouvernman pou met divan anba lezel nou bann antreprener. Zisteman, gouvernman i oule met anplas bann target tre anbisye pour ki Sesel i vin en pei ki depan mwens lo lenportasyon. I pour sa rezon ki nou pe ankouraz tou Seselwa pou ‘Think Big” ler zot anvi fer biznes.

Nou’n toultan annan bann prodwir tradisyonnel ki ozordi lemonn pe rode, sirtou dan sekter farmasetik, tel ki la vanille ek kannel. Me nou osi kapab devlop nouvo prodwir. Nou oule ki Seselwa i komans fer biznes o dela nou lafrontyer.

Nou aprezan annan en Minister ki pou zer sa – Minister Lenvestisman, Lantreprenarya e Lendistri. Se sa Minister ki annan sa manda pou fer nou biznesmen Seselwa ‘Think outside the Box’.

Desizyon pou ganny pran pour ki letan nou pe aranz nou lekonomi, nou osi profite pou promouvwar en fason travay inovativ ki ‘family friendly’. Minister Lafanmiy an kolaborasyon avek lezot minister, pou met an plas diferan progranm ekonomik ek sosyal a la porte bann fanmiy. I pou annan bann diferan progranm e servis modern ki pou ganny ofer, ki pou pran kont tou bezwen bann fanmiy pou amelyor zot kalite lavi, san ki zot vin depandan lo sistenm.

 

 

    1. Ease of Doing Business

Lanfaz ki Minister Lenvestisman, Lantreprenarya e Lendistri pou pran, se pou fasilit lavi bann biznes dan pei e osi travay pour amelyor nou klasman avek Labank Mondyal. Priyorite se pour ki lanrezistreman bann biznes i kapab ganny fer ‘online’.

 

Dezyenman, zefor pou ganny mete pour asiste bann pti e mwayen lantrepriz pou agrandir. Lankourazman pou ganny donnen dan prodiksyon lokal e redwir depandans lo lenportasyon, kot i posib.

Sa Minister pou etablir en lankadreman pour siport resers ek developman e propriyete lentelekstyel avek bi pou ogmant kapasite pour eksport dan la rezyon e osi enternasyonal, ki enportan pou fer agrandi nou baz devlopman ekonomik e sosyal.

Industrial Estate Authority (IEA) pou travay pli pros avek Minister pou asire ki bann polisi gouvernman lo alokasyon later endistriyel i transparan e an akor avek bann sekter ki merit ganny priyorite ki nou lekonomi i bezwen.

IEA i osi annan R10 milyon det an aryeraz ki pankor ganny kolekte. Lanfaz pou ganny mete sa lannen pou asire ki rezis bann lokater i ganny etablir e bann biznes ki annan aryeraz avek IEA i pey son det imedyatman.

    1. Protez serten lenvestisman zis pour Seselwa

Gouvernman i annan plan pou revwar serten kategori biznes ki zis Seselwa ki pou annan dwa envestir ladan. Nou plan se pou protez biznesmen Seselwa. Anmenmtan nou pou asire ki son lenplimantasyon i ganny zere byen. Nou pa oule annan bann sitiasyon ‘de pwa de mezir’ ankor. Kategori biznes kin rikorde pour zis Seselwa, i bezwen reste zis pour Seselwa.

 

 

  1. Konklizyon

 

Msye Speaker pou konklir, les mon dir ki sa bidze i enn ki met fondasyon pou sa transformasyon ki nou pei i bezwen. Avan ki nou re konstrir sa pei, nou bezwen fer sir ki son fondasyon i for. Sa i rezon ki gouvernman pe met en kantite zefor pou asire ki bidze nou pei i retourn lo en semen soutenab e ki nou det i osi retourn soutenab. Me pou transform sa pei nou osi bezwen annan en sanzman dan fason ki nou fer keksoz; en sanzman mindset!

 

Msye Spiker, se selman ansanm ki nou pou reisi! Sa i konklizyon ki mon anvi fer avek zot ozordi e mon pou lans en lapel avek tou Seselwa ki annan son pei a-ker, pou vin avek nou pou nou enplimant sa progranm ki mon’n prezante ozordi. Byensir, mon pa ekspekte ki tou dimoun pou dakor avek sa ki mon pe propoze, me mon demann omwen en sel keksyoz: annou pous dan menm direksyon! Annou met nou pei premye dan sa moman difisil; annou met nou lekonomi premye, akoz se selman si nou rekonstri en lekonomi solid ki nou pou kapab ofer tou sa bann servis e sa bann sipor ki nou anvi donn nou pep.

 

Annou viz nou lanbisyon ver en pei kot nou nepli koz lo dimoun vilnerab e ki bezwen lasistans sosyal. Annou kre en pei ki prodwir ase larises ki pou permet son son pep viv dan dignite e konfor. En pep ki pa depan antyerman lo leta, me en pep ki annan son mwayen ekonomik pou li debout lo li menm. Msye Spiker sa i pa en rev, me i kapab vin en realite pour nou pti pei Sesel.

 

Msye Spiker, pou terminen, mon oule remersye Prezidan Ramkalawan pou son vizyon pou sa pei e son gidans dan sa prose bidze.

 

Mon osi remersye mon bann koleg Minis pou zot kontribisyon e sipor, e osi bann Minister, Departman e Lazans dan preparasyon sa bidze.

Bann staff Minister Finans, Planifikasyon Ekonomik e Komers pou zot konpetans e dedikasyon dan zot louvraz e pou prodwir sa bidze, enkli bann staff Trezor e ‘accounts’ ki pandan sa bann peryod restriksyon i reste an loperasyon pou asire ki bidze i ganny egzekite.

Mon pa obliy bann staff Lasanble Nasyonal pou zot korperasyon dan sa prose e pli enportan, bann Manm Lasanble Nasyonal pou zot sipor kontinyel.

 

Avek sa Msye Spiker, mon alor rekonmann pour laprouvasyon Lasanble Nasyonal en bidze R11,013,648,296.00 pour lannen 2021.